Begrepet udugelig er ganske røft og et litt ubehagelig ord. Det er vel ingen som har lyst til å være udugelige, langt mindre innrømme det. Ledergruppen skal jo vise vei, være gode rollemodeller og få organisasjonen til å levere. Da er det kanskje ikke spesielt fristene å definere seg som udugelig, fordi det kan man både miste posisjon og tillit på.
Det er vel ingen som bevisst går inn for å være udugelige, og ofte er det lett å se det og si det om andre, mens oppfatningen av en selv er at man er bedre på leveranser, bedre på lagspill og på lederskap.
Vår erfaring er at udugelige ledergrupper består av ledere som ofte hegner om sitt eget, som synes det er helt fint at andre feiler slik at de selv kan bli fremhevet, at bidraget er tuftet på å få egen anerkjennelse og tenke silo ved å beskytte og fremsnakke eget ansvarsområde. Dette høres selvfølgelig ganske grovt ut, og selvfølgelig finnes det nyanser av det, men udugelige ledergrupper er nettopp udugelige fordi de ikke spiller på lag, fordi de ikke har nødvendig tillit til hverandre, og sjelden gjør hverandre gode eller fokuserer på teamånden og leveransene sammen.
Vilje og evne til å skape resultater sammen vil variere fra person til person. De ledergruppene som duger, sørger for å utfordre hverandre på en positiv måte, inviterer hverandre inn på arenaen, backer hverandre opp og skaper resultater sammen. Da er det ikke farlig om man er udugelig et kort øyeblikk eller feiler, fordi rester av lederteamet samler trådene til det beste for virksomheten og hverandre.
Gode og dugelige ledergrupper er gode rollemodeller sammen og de skaper resultater sammen. Alle gjør feil av og til, og evne og vilje svekkes av ulike årsaker – det er helt naturlig. Spørsmålet er da om du har gode lederkolleger som heier på deg og hjelper deg på rett spor til det beste for helheten. Og så kan du jo spørre deg selv om du i lignende tilfeller er en hjelper eller en sabotør? – dugelig eller udugelig?
Det gjelder å vite om du har lyst til å tilhøre en dugelig eller udugelig ledergruppe..