..hva som virkelig får deg til å føle deg tilfreds og glad. Den følelsen av å bare være helt på plass, og på rett sted til rett tid, der hvor du bare kan være deg, og hvor den du er virkelig sitter i ryggmargen.
Jeg synes siste uka har vært full av inntrykk som setter meg litt ut. Mennesker som dør – ikke nære, men omtalt i media, møter med mennesker som blir syke, mennesker som ikke trives, ikke får det til – det gjør noe med meg! Tankene går på høygir – det er ørsmå marginer, det kan hende meg, det har hendt meg, det kan hende igjen, livet er skjørt! Hva finnes rundt neste sving?
Hvor finnes hvile? Finnes det? Har vi blitt så oppslukt av hverdagskaoset, og legger vi først og fremst merke til og påvirkes av de triste historiene, det skumle og uhåndterbare. Hva skjedde med sansene som først og fremst fornemmet det som ga påfyll og gjorde oss glade? Må vi reise til New York, Roma eller eksotiske steder for å ha de gode opplevelsene, eller kan det være at de finnes rett rundt hjørnet og rett foran nesen på oss?
Etter en lang jobbdag med møte i Arendal, parkerte jeg endelig bilen og balanserte bæreposer, Mac og håndveske før jeg kom meg inn på hytta. Jeg har bevilget meg ”gjemmekontor” på hytta, og bare det er i seg selv en stor gave fra Siri til Siri. Litt jobbing en tidlig kveld, litt enkel middag, se havet koke og høre vinden piske, vedkubber i ovnen, deilig varme og en stående invitasjon om å ta et glass rødvin hos Unni og Roar. To flotte mennesker på 81 og 82 som jeg har kjent hele livet, som raust deler vin, godord, nysgjerrighet og hyggelig samtaler. Jeg takket ja til invitasjonen, og vi har delt tanker, fortalt historier, vist bilder, drukket et par glass vin, ledd masse, diskutert, mimret, googlet nattergal og hørt på nattergalens sang.
Paradiset mitt befinner seg ikke i New York eller noe solfylt sted. Mitt paradis befinner seg rett foran nesen min. Det er så lett å glemme de små og vakre tingene, som forresten ikke er små. De er store og viktige, fordi det gjør en stor forskjell – for meg.
Forrige uke plukket jeg en bukett med løvetann fordi jeg synes de er satt lite pris på, og vi behandler dem som ugress. Folk så rart på meg der jeg gikk med en stor bukett løvetann. Visste du at løvetannen legger seg for kvelden og lukker alle kronbladene når det blir kveld, og åpner seg i sin fulle prakt når solen står opp og varmer. Paradiset har ingen eksakt verdi i kroner og øre, men er uvurderlig og verd sin vekt i gull. Du vet ikke nøyaktig hvor du finner den, men det kan tenkes du snubler i den eller at den befinner seg rett foran nesen din. For deg kan den være verdt nesten alt, og utgjøre den store forskjellen, og gi deg nettopp det påfyllet du trenger en helt vanlig ukedag.
Tusen takk kjære Unni og Roar for en deilig kveld, og for at dere minnet meg på!
Hva befinner seg rett foran nesen din, som gjør en stor forskjell for deg? På tide å gå på skattejakt?