Jeg hadde egentlig litt dårlig tid denne formiddagen, på vei til kontoret for å møte en kunde. Jeg hadde nettopp betalt for litt frukt og nøtter, og var i ferd med å sette trillevognen tilbake og ta med meg tieren. Da fikk jeg øyekontakt med en eldre mann som var på vei for å hente en trillevogn. Jeg vet ikke helt hva det var, men i et tiendels sekund – der i all hast, ventet jeg på denne eldre karen med det milde og avventende blikket. Han måtte rote i litt i lommene og brukte litt tid på å finne sin tier – jeg ventet rolig – vi byttet, og så sa han: ”takk for at du ventet på meg” Jeg svarte: ”det var bare hyggelig – det skulle bare mangle” Vi smilte til hverandre. I det jeg hadde gått noen meter hørte jeg en stemme rope etter meg: ”Takk for omtenksomheten din” Jeg snudde meg og smilte til han. På vei til kontoret tenkte jeg at han hadde både gitt meg påfyll, men også noe å tenke på.
Det første som slo meg var at det er ikke første gang jeg møter overraskende respons over en bitteliten gest, og jeg vet at andre opplever det samme.
Hva i all verden er det som skjer med oss om dagen?! Har vi mistet all folkeskikk, har vi sluttet å se utenfor oss selv, er det en del av samfunnet i dag å ikke bry seg – har vi rett og slett sluttet å oppføre oss som folk?
I jobb møter vi mennesker på vår vei som forteller om ulike historier som bekrefter noe av dette. Den store festen på jobben hvor ingen takker i etterkant – Lederen eller kollegaen som blir snakket stygt til eller bare får kjeft – Frukten som ikke er bra nok, kantinematen det er noe galt med, ikke nok drikke på firmafesten, bonusutbetalingen som tas som en selvfølge, snakking bak ryggen og misnøye med smått og stort. Eller en helt vanlig hverdag hvor folk baner seg vei, i trafikken, i butikken. Folk som ikke hilser, ikke takker, og er uhøflige. Hva har fått oss til å bli sånn?
Det tar så liten tid, og så lite energi å være høflig og litt ekstra hyggelig i møte med andre. Det tar kun et ekstra sekund å løfte blikket å se rundt seg, og by på det gode i seg selv. Det kan være et lite smil, tilbud om å hjelpe, det å se noen eller høre på noen.
Kompanjongen min og jeg jobber mye med ledertrening og teambuilding. Vi har god formell bakgrunn, lang fartstid og mange flotte verktøy. Det ”verktøyet” vi bruker mest er ”å oppføre seg som folk” Hvorfor gjøre det vanskelig, når det kan være så lett! De beste lederteamene/avdelingene er de som evner å se ut over seg selv, og som bryr seg om å gjøre en forskjell ved å oppføre seg som folk og spille på lag. De behandler andre med respekt og tillit, tør å være seg selv og er opptatt av å bidra til å skape det beste teamet. Menneskene i de gode teamene hilser på hverandre, ser og hjelper hverandre, de sier takk, og husker hvordan normal folkeskikk utøves. Det er ikke noe hokus pokus.
Vi trenger å våkne opp på alle arenaer! Enten vi er på jobb, i trafikken, med venner eller familie, eller i andre hverdagssituasjoner, så trenger vi å trene oss på å oppføre oss som folk!
Det er et ordtak som heter ”det kommer ingenting inn i en lukket hånd” Noen må ta initiativ til å strekke ut en hånd. Noen ganger får vi noe tilbake og andre ganger ikke. Opplevelsen av det å ta seg tid til å strekke ut hånden til andre er i seg selv givende.
Den bittelille gesten det var å vente i 1 minutt ekstra for å bytte tier mot handlekurv, var verd tiden. Jeg kan ennå kjenne den gode følelsen når han ropte etter meg ”Takk for omtenksomheten din” og for smilet jeg hadde om munnen resten av dagen.
Hvem skal få din oppmerksomhet denne uken?
Ha en givende uke!