Det sies at taushet er gull, og enkelte ganger er det sikkert det. Andre ganger er det nettopp det usagte som skaper utfordringer i relasjoner.
I mange av lederteamene vi har jobbet med, finnes det en interessant fellesnevner ; – Taushet er IKKE gull!
Hva skjer når mennesker under samme tak på jobb tilbringer 8 – 12 timer pr dag sammen, kanskje gjennom år, uten å virkelig kjenne hverandre? Mennesker som bare har konversert, snakket fag og holdt distanse for å unngå å stikke seg frem, redde for å drite seg ut, bli for personlig og involvere seg for mye. Det høres nesten litt trist ut, og umiddelbart kan en tenke at ”så galt er det vel ikke” eller ”vi er jo på jobb for å jobbe, ikke for å være venner”
Vel, det er jo riktig. Dessuten er det opp til hver enkelt å sette egne grenser, og samtidig er det hver enkeltes ansvar å bidra til å gjøre hverandre gode.
Vi har likevel sett gjennom våre møter med lederteam, at når vi tar en ekstra runde, ser og hører hverandre på ny, og tør å gi mer av seg selv, så skjer det noe i rommet. ”Ingen er bare det du ser”, og bak en fasade finnes et menneske med sin egen historie, sin egen bagasje, sin egen personlighet og en egen måte å oppføre seg på. Det å få bli kjent på ny gjør det lettere å være lydhør, vise mer respekt, og oppføre seg som folk.
Vi har vanskelig for å tro at noen stiller seg foran speilet om morgenen før de går på jobb og sier til seg selv: «I dag skal jeg gå på jobb og være skikkelig jævlig.» Noen ganger er det kanskje nettopp det man tenker om en kollega, når det koker som verst.
Respekt kommer av det latinske ordet ”respectare” og betyr ”SE OM IGJEN”
Tillit er ikke noe du bare får, det må du gradvis opparbeide deg. Tillitskontoen skal bygges opp og forrentes. I begynnelsen skal det kanskje lite til for å komme i minus på kontoen, men etter hvert som tilliten er bygget opp, er det lettere å la tvilen komme tiltalte til gode, og dermed trekkes mindre fra tillitskontoen.
Det er ofte små ting som viser at vi ikke har tillit. Behov for å kontrollere, spørre de samme hver gang om bidrag, men utelate andre, ikke få slippe til, ikke bli involvert.. det finnes mange måter å vise manglende tillit på. Noen ganger kan tillit eller mangel på skyldes at vi kommuniserer forbi hverandre.
Når vi setter ord på dette under prosesser med lederteam er det som om noe forløses. Ved å sette ord på det mange tenker men så langt ikke har sagt, sprekker trollet og diskusjonene kan settes i gang. Det er magi når lederkolleger føler seg trygge på å si det som det er uten å være redd for konsekvensene, eller de sitter to og to og snakker om tilliten dem imellom. Tilbakemeldingene er at dette kan ha ligget å ulmet over år, og når det endelig er oppe og ute, så er det lettere å bli løsningsfokusert.
Lederteam trenger å spille hverandre gode. For å spille hverandre gode, er det nødvendig å ha tillit for deretter å kunne ta usensurerte diskusjoner. Det skaper engasjement. Lederteam trenger å ha engasjement og takhøyde for å komme seg videre, skape innovasjon og gjøre ting annerledes eller bedre. For å spille hverandre gode, må det være greit å gi hverandre all slags feedback, tåle hverandres ulikheter, og respektere hverandre for den man er. ” Ingen er bare det du hører.”
Mange kan være opptatt av å posisjonere seg, og være opptatt av sitt eget ansvarsområde først og fremst. Det skaper lite fokus på felles mål, og bidrar sjelden til det beste for hele organisasjonen.
Noen utøver hersketeknikker, mens andre utsettes for det. Det gjør noe med team dynamikken. Vi kan være i lederteam der noen stadig himler med øynene, ser på mobilen når enkelte snakker, avbryter enkelte til stadighet, et lite oppgitt flir, og således med all tydelighet viser de ikke bryr seg om hva kollegaen sier. De kommenterer det ikke, gir bare uttrykk for. Taushet er gull? Neppe!
I de gode lederteamene sier de det som det er. De kaller en spade for en spade – De vil hverandre vel, de hjelper hverandre, og er åpne og ærlige. De bestreber seg i alle fall på å være det. For ingen er perfekte, men det er lov å gjøre så godt man kan.
Det er ingenting som kan endres uten at vi erkjenner hva kjernen i det hele er. Da først kan vi ta fatt på utviklingen eller endringen.
I et lederteam, i en fremoverlent organisasjon som leverte topp resultater, kom de frem til følgende: Årsaken til at de ikke hadde tillit til hverandre og valgte å sitte tause i ledermøtene, var at de var redde for å såre hverandre. Da vi tok en ny runde for å finne hva som var den EGENTLIGE årsaken til at de var redde for å såre hverandre, kom de i fellesskap til at det egentlig problemet var at de var redde for selv å bli såret.
Å være leder i dag er en krevende oppgave, og det er en stor rolle å fylle. En leder vi kjenner sier; ”Det er bakermesteren som bestemmer lukten i bakeriet.” Ved å gå foran med en åpen og ærlig kommunikasjon, vil også resten av organisasjonen følge etter. Gode ledere viser vei.
Vi takker alle lederne vi har jobbet sammen med i 2014 for all læring, for alle gyldne øyeblikk, hvor nye øyne har blitt åpnet i forhold til hverandre, og hvor lederteam har bestemt seg for å snakke sammen og gjøre hverandre gode. Det er disse gyldne øyeblikkene som driver oss i jobben med å bistå lederteam til å bli den beste versjonen av seg selv, til det beste for samspillet, for sine medarbeidere, og for den virksomheten de er en del av.
Tale er gull når vi evner å snakke både fra hode og hjerte og med en god intensjon til det beste for fellesskapet.